Fra dagbok til blogg

I dette innlegget tar jeg for meg digitalt innfødte vs. Digitale immigranter. Disse to uttrykkene ble innført av Marc Prensky i 2001 i hans artikkel «Digital Natives, Digital Immigrants». Kort fortalt er digitalt innfødte de som er født inn i teknologien og for denne er den en naturlig del av det meste. Mens en digital immigrant ikke er født med all teknologi som vi har i dag og må tillære seg dette senere i livet. Det kan sammenlignes med lære språk senere i livet, da får man gjerne en tykkere aksent enn de som lærere dette tidlig i livet. De digitale innfødte er vant til at ting går fort og multitasking er en naturlig del av hverdagen. De foretrekker visuelle hjelpemidler framfor tekst. Digitale immigranter som er oppvokst i industrisamfunnet vil nok derimot stusse på måten de lærer på, de er jo vant med at man lærer steg for steg og en ting om gangen. De leser bruksanvisninger før man begynner å bruke apparater mens de innfødte bare forventer å lære underveis som de starter å bruke apparatet (Prensky, 2001).

Jeg personlig anser meg selv som en som er midt i mellom, selv om jeg strengt tatt nok er en digital immigrant siden jeg er født på tidlig 80-tallet. Vi fikk teknologi inn i huset relativt tidlig, og jeg hadde mobiltelefon på ungdomsskolen og chattetjenesten mIRC var stor på denne tiden. Mye av min tid gikk med der med å prate med folk over hele verden med samme interesser som meg selv. Jeg er en av de som foretrekker å lese tekster som er lengre enn det gjengse rosablogginnlegg på papir framfor på en pc-skjerm. Samtidig så synes jeg også dagens teknologi og livsstil er noe som faller meg stort sett naturlig. Jeg er f.eks. veldig glad i sosiale media og mulighetene teknologi gir og jeg kan med hånda på hjertet si at jeg aldri har lest ei bruksanvisning noen gang! Her gjelder det å kaste seg ut i ting! Man kan nok generelt sett nevne mange forskjeller mellom digitale immigranter og digitalt innfødte, fordi så mye har skjedd i utviklingen av samfunnet på så kort tid. Jeg har prøvd å ta for meg noen, men det er nok ikke i nærheten av alle.

For min datter på 2,5 år som er født inn i alt vi har av teknologi i dag, så er det allerede nå enkelt for meg å se forskjellen på meg selv og henne. Mens jeg selv sitter og er kjempeimponert over hvor lett hun selv har finner fram både youtube og andre apps på ipaden hun bruker regelmessig, så er det altså for henne helt naturlig. I barnehagen bruker de også ipad aktivt i læringen, og for å spille sanger f.eks. Bruken av youtube har også ført til at hun allerede i en alder av 2,5 år kan enkelte engelske ord, og som voksen vil hun nok snakke engelsk mer flytende enn jeg noen gang har gjort. For henne er det mer naturlig å facetime eller skype med besteforeldre enn å snakke inni røret på en telefon. Det blir ganske mye skjermtid i gjennom et døgn og jeg som mor og digital immigrant har nok slitt litt med at det blir et moralsk dilemma om hun faktisk skal få så mye tilgang til skjerm og ipad. Men egentlig lærer hun jo ufattelig mye ved å få sitte å titte på den og finne fram selv. I følge Prenskys artikkel vil den gjennomsnittlige collegestudent se 20.000 timer på tv og spille dataspill i over 10.000 timer av livet sitt, og bare rundt 5000 timer vil gå med på lesing. Og dette er statistikk fra 2001, så man kan jo tenke seg til at det neppe har blitt mindre skjermtid på unge i dag.

Et godt eksempel som viser hvor vanskelig det kan være å sette seg inn i ny teknologi for digitale immigranter er disse typiske «parents shouldnt text»-sms’ene som er blitt en greie på nettet.

This slideshow requires JavaScript.

Jeg personlig ler jo godt av disse, men det er jo ikke bare, bare å sette seg inn i nye ting som er ukjent og unaturlig for en. Og en dag kommer jeg nok dit selv der jeg må mase på datteren min om at hun må lære meg hvordan jeg skal gjøre ting som for henne er enkelt mens for meg uforståelig. Det er med andre ord ganske omvendt i fra slik det var før i tiden da de gamle lærte de unge, og barn ble gjerne det samme som foreldrene av yrke. Nå er det de unge som lærer de eldre om digitale tjenester og teknologi. Og unge ser gjerne ingen begrensninger i hva de kan bli (Krokan, 2008).

Hvor en innfødt gjerne vil finne ut ting man lurer på umiddelbart og kan gjøre dette via google, vil nok en immigrant av den eldre garde gjerne finne utav det på andre måter, som  ved å spørre andre for eksempel, og kanskje til og med slå det opp i et leksikon.

google

Mens en digitalt innfødt gjerne får sine nyheter gjennom å følge nettaviser på f.eks facebook, vil gjerne en digitale immigranter fortsatt ha avisen sin på døra i papirformat. I dag kommer man heller ikke langt uten å ha nettbank. Bankene har mindre og mindre fokus på å ha åpningstid for kunder som vil ta ut penger eller betale regninger fysisk over disk. Dette fører gjerne til at eldre må ha hjelp til økonomistyring og betaling av regninger. De eldre foretrekker ofte å ha kontanter liggende mens min datter ikke har noe spesielt forhold til mynter og sedler, da hun sjelden ser disse. Får hun pengegaver havner de som regel rett på konto framfor å gis henne som kontanter. Hun vil kanskje aldri få det samme forholdet som jeg har til sparebøsser som jeg sparte mine små kroner på som barn.

En naturlig konsekvens av at eldre foretrekker kontanter, er også at de da handler i fysiske butikker. Mens i dag blir det mer og mer vanlig og utbredt med netthandel. Jeg merker selv at det er veldig praktisk å ha muligheten til netthandel da det i en hektisk hverdag oppleves mer effektivt å kunne bestille de tingene vi trenger på nett og få dette levert enten hjemme eller på en bestemt plass. Også tjenester som matkasser, dagligvarer på døra etc. blir mer og mer utbredt. Folk slipper å planlegge og bruker mindre tid på ting som før var hverdagslige ting. I tillegg har man gjerne filmsamlingen og tilgang til tv-serier via abonnement som netflix, HBO, TV2 Sumo, man kan etter hvert nevne i fleng slike tilbydere. Vi har faktisk selv sagt opp vårt tv-abonnement og har nå utelukkende tilgang til tv via nett-tv og slike abonnement. Vi er ikke vant til å forholde oss til sendetidspunkt på tv lenger og jeg har opplevd at selv om jeg vil se programmer når de går på tv så glemmer jeg rett og slett å følge med på det. I tillegg er det jo faktisk enklere å se programmene man vil se, når det passer en selv best. Digitale immigranter av eldre generasjoner vil nok fortsatt foretrekke å ha tv-programmene sine på TV’en selv om de kanskje kan strekke seg til å ha en opptaker som kan ta opp programmene man vil se om det ikke passer å se de der og da. Til sammenligning av hvordan vi velger å løse ting, har min morfar gjerne betal-kanaler for å kunne se tippeligaen og annen sport på TV.

Forbilder for tidligere generasjoner var gjerne foreldrene og andre voksne i omgangskretsen, men selvfølgelig også kjendiser og artister. Men før i tiden visste man gjerne fint lite om disse utover det de gjorde av yrke, de måtte ha et eller annet som gjorde dem kjent. Nå kan hvermannsen også bli kjendis i større eller mindre grad uten at det krever noe spesifikt talent. Man trenger faktisk ikke gjøre annet enn å melde seg på et realityprogram så kan man få sine 15 sekunder i rampelyset. Kjendisene i dag er tilgjengelige og man blir kjent med de på en annen måte utover det de er kjent for, fordi de er tilstede på twitter, instagram og andre sosiale media. Man får et helt annet innsyn i hvordan livet deres er, hvordan de er som person og hvilke meninger de har, dette bidrar til at de blir mer som vanlige mennesker de også, framfor idoler.

Mens digitale innvandrer-generasjonen sliter med teknologien er det ikke uproblematisk at blant annet den nye mamma-generasjonen bestående av digitalt innfødte har et så naturlig forhold til nett og sosiale medier. Det fører til at mange eksponerer sine barn over en lav sko på instagram, facebook og i mammablogger. På instagram f.eks. virker det som enkelte nesten gjør karriere utav å eksponere sine barn med bilder hver eneste dag ut i offentligheten. Får man mange nok følgere blir de yndige mål for butikker og f.eks barneklesmerker å bruke som såkalte ambassadører. Veien videre fra instagram kan ofte være at man i tillegg har en blogg slik at man får flere plattformer å hevde seg på. Kanskje til og med få betalt for annonsering på bloggen etter hvert? Andre går kanskje heller andre veien, der de starter med blogg, og deretter bruker instagram-innlegg som lokker inn lesere til bloggen. Hva konsekvensene for den høye eksponeringen vil ha i framtiden for både foreldrene som gjør dette og barna selv, vites ikke, men at det ikke nødvendigvis vil utelukkende oppleves positivt for de små når de vokser opp er ganske sikkert på tross av at de er digitalt innfødte. I tillegg så er det jo en gang slik at det som er postet på nettet, alltid vil finnes på nettet.

Apropos blogging, nå er jo dette blitt noe stort, og mange har faktisk karriere som bloggere og tjener gode penger på dette. Motivasjonen til å skrive blogg begynner nok ofte for mange med det behovet man har for å skrive ned tanker om sin hverdag i en dagbokform. Det er nok ganske utenkelig for de eldre å brette ut livet sitt så offentlig på denne måten.

Konklusjonen i det store bildet er at alt går mye fortere nå, både i utvikling og hva man skal rekke over i løpet av en dag. Ny teknologi oppleves naturlig for digitalt innfødte og de kaster seg uredd ut i det, mens digitale immigranter gjerne bruker litt tid på å godta utviklingen, samt å sette seg inn i det. De aller eldste vil kanskje ikke ha noe grunnlag for å forstå eller bruke ny teknologi, og velger å holde seg unna selv om dette blir gjort vanskeligere og vanskeligere i dagens samfunn.

Utviklingen er ikke utelukkende positiv fordi det også skaper utmattede mennesker og man gjerne ikke lenger bruker like mye tid på ting som gir overskudd, som å møte venner fysisk framfor på nett. Nå logger man sjelden ut helt fra sosiale media. Multitasking er helt vanlig og hverdagslig. Det fører til at det er mer press og man får vanskelig koblet helt ut da man føler man må være tilgjengelig 24/7. Før i tiden var gjerne jobbene mer fysisk orienterte enn de er i dag og man hadde kanskje mer press i forhold til det økonomiske, mens mye i dag blir utført stillesittende foran en skjerm og økonomien til folk flest nok er litt bedre. Man kan nok nevne forskjeller i evigheten, fordi så mye har skjedd i utviklingen av samfunnet på så kort tid. Hele livet ligger til en digitalt innfødt er gjerne på en liten elektronisk dings, der har man vennene, nyheter, nettverk, bilder, nettbank, leksikon, kart/gps og generelt tilgang til hele verden, mens de digitale immigrantene tviholder på sine fysiske, håndterlige ting som bøker og aviser og gjøremål som er for dem naturlig.

Kilder:

Krokan, Arne. (2008)Oppvekst i det digitale nettsamfunnet

http://www.krokan.com/arne/oppvekst-i-det-digitale-nettsamfunnet/

Krokan, Arne. (2009) Gamliser, digitale immigranter og innfødte

http://www.krokan.com/arne/2009/06/06/gamliser-digitale-immigranter-og-innfdte/

Prensky, Marc. (2001) Digital Natives, Digital Immigrants, On the Horizon (NCB University Press, Vol. 9 No. 5)

http://www.nnstoy.org/download/technology/Digital%20Natives%20-%20Digital%20Immigrants.pdf

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s